belleville

Oppi alt stresset måtte jeg innom We♥it .. Mange bilder der som kan lysne litt opp i en ellers grå og litt slitsom dag. 
Regnet som ikke vil slutte å dette ned fra himmelen, grå skyer som nekter å slippe sola igjennom, og en kropp som ikke fungerer uten sin daglige dose med sol. Ja, jeg kjenner det godt i kroppen enda, selv om jeg liksom er "friskmeldt". Våren er en lett årstid, ikke tung og umulig som høsten. Og alt er mye lettere nå, til tross for regnet. Men jeg kan ikke hjelpe for at jeg drømmer om hvordan det ville vært med littegranne solskinn. Hadde hjulpet på bryllupsstress, eksamensnerver og flyttemas. Selv om jeg egentlig har bestemt meg for å ta eksamen til høsten igjen, må jeg lese litt så jeg kan skrive litt mer enn navnet mitt neste torsdag. 

Anyway,bildet er jo ikke et negativt bilde, så jeg får kanskje prøve å fokusere litt mer på det positivie i de dagene som ligger foran. Om en uke er jeg (forhåpentligvis) ferdig emd 1. forsøket på sykepleie 1-eksamen, og det er jo bra. Og det fortjener jeg, etter et hektisk førsteår med mye nytt og vanskelig stoff. To dager etter det skal jeg stå brud, i nydelig kjole med dyr frisyre og høye sko. Og det er i alle fall noe jeg gleder meg til! Så og si alt er ferdig, er bare bordplasseringer og noen bordkort igjen (fortsatt), og det tror jeg nok jeg skal klare å bli ferdig med i kveld. Flyttingen orker jeg ikke snakke om engang. Kan bare si at vi fortjener det virkelig, når vi endelig er instalert i leiligheten om litt over en uke!

Nå skal jeg se ferdig Gilmore Girls, og kanskje rydde littegranne. Planene for dagen går litt i surr i hodet mitt for tiden, og det er vanskelig å sortere når jeg egentig bare vil sove...
Noen flere som føler det sånn i regnværet? 

Selv om det noen ganger er for en fryktelig lang tid. Som nå, og siden sist jeg blogget.
Men tiden har rett og slett ikke strukket til, og jeg har ikke fått til mobilblogging. Ellers hadde nok bloggen blitt oppdatert litt oftere. Jeg har egentlig ikke tid nå heller, men føler skrivekløen smyger seg på oftere og oftere, så her er altså mitt første innleg siden november..

Om 18 dager er en stor dag. Jeg skal nemlig gifte meg! Så og si alt er klappet og klart, så nå bare venter vi på at det skal skje.
Det har vært nesten 2 år med tanker og planlegging, og noen itensive måneder nå etter jul. Men plutselig er dagen her snart, og utrolig nok har vi klart å bli (nesten) ferdig. 
Kjolen henger i brudesalongen og venter, ferdig oppsydd og strøket, sammen med sløret. Skoene og resten av "tilbehøret" ligger i skapet til mamma. Dressen hans er snart ferdig sydd opp, pg venter på en siste prøving. Lokalet og kirken er booket, meny satt, og gjester invitert. I går kveld satt jeg med bordkortene, og i løpet av de neste 2 ukene skal sangheftet og kirkeprogrammet spikres. 

Det har vært ganske spennende å planlegge. Jeg har sett nye sider hos meg selv og andre, og lært masse. Kanskje blitt litt mer voksen? Hvem vet .. det jeg vet helt sikkert, er at jeg gleder meg til å bli fru. Kona til bestevennen min, og han som er helt klart min andre halvdel.Hva er vel bedre enn det?
Men godt råd til alle dere som planlegger eller skal planlegge et bryllup noen gang; Skriv ned ALT! Alle dere skal ringe, alt som må huskes, alt dere har jort og alt dere skal gjøre. For FYTTI, det er ikke lett å gå rundt med alt det lagra på hjernebarken.

Jeg er i gang med treninga igjen og. Etter en smell i høst, ble jeg satt tilbake til nullpunktet igjen. Har hatt en noe sstrevsom høst/vinter sånn helsemessig sett, men nå når sola titter frem og jeg er i gang med trening igjen, ser det bra ut. Målet er litt udefinert i skrivende stund, men strammere rump og abs er vel en del av planen. (Hvem har ikke det som plan?)
Er tilbake på Elixia og, trengte timene de har der fant jeg ut. Så langt så godt, har PT-time til torsdag. Har sett hvordan han jobber, så musklene mine gruer seg litt til det. Men hva gjør man vel ikke for sommerkroppen 2013? 
Nå må jeg ta ut knekkebrødene mine fra ovnen, og jeg er igrunn tom for skriveidèer. Men dere hører fra meg, jeg trenget et sted å lufte førbryllups-stress og tanker, og et sted der jeg kan "skryte" av treninga, hvor jeg også kan bli litt flau og skamfull hvis jeg en uke ikke oppnår det jeg vil, eller er en dårlig trener! 

...I will be rising from the ground like a scyskraper"

Det er ikke få ting som får tårene til å trille hos meg. En trist film, noen gode ord, til og med en god bok kan fylle øynene mine. Men det som rører meg aller mest, og som alltid får meg til å sitte med en klump i halsen, og sliter som en helt med å holde tårene tilbake, er en sang fremført med hjertet. Når mennesker legger sjelen sin i det de synger, og man kan høre at dette er ekte, at det ligger noe mer bak enn ord og melodier, da treffer det meg med en helt vanvittig kraft. Christina Aguilera har klart dette flere ganger, med snger om seg selv og sanger til andre. Mennesker jeg kjenner, og kjenner historien til rører meg helt utrolig, jeg vet ikke hva som skjer med meg. Men en av de kjente sangerne som har rørt meg mest i det siste, er Demi Lovato. Og da spesielt sangen hennes "Scyskraper". Allerede før jeg så musikkvideoen kjente jeg at det var noe spesielt med den sangen. Og da jeg så videoen, klarte jeg ikke holde tilbake tårene. Den er veldig mektig, og selv om hun er skuespiller, og sansynligvis en flink en, føler jeg at det ligger mye mer bak denne videoen enn bare talent. Jeg skal ikke si mer, heller la dere vurdere selv. Om ikke den kaller på like sterke følelser hos dere som hos meg, så kan dere i alle fall nyte sangtalentet hennes :)

http://www.youtube.com/watch?v=r_8ydghbGSg

I dag hadde vi kommunikasjonsundervisning på skolen. Den ene øvelsen vi gjorde, var å visualisere (eller se for oss) en rosebusk. Vi skulle se hvordan den så ut; bladene, blomstene, jorden den sto i og hvor den sto. Så skulle vi tegne den. 

Rosebusken som hoppet inn i min visualisering, var en puslete sak. Den var helt mørkeblå, og hadde såvidt noen blå roser på noen av stilkene. Det var ingen blader på rosebusken, bare mange, mange torner. Tornene var lange og skarpe, og blomstene som var på busken gjemte seg bak rosene. Rosebusken sto i en ørken, og selv om det var sol, var det ikke noe fint vær. Ørkensolen forsøkte å tørke ut blomstene og stilkene, men rosebusken var overraskende fuktig og frodig. Sanden blåste hardt rundt busken, og vinden dro i stilkene, forsøkte å dra av de få blomstene som var der. Men selve jordsmonnet til rosebusken jeg så for meg, var jord. Brun, fin våt jord. Og i jorda lå røttene. de var lange, veldig lange og veldig tykke, gikk langt ned i bakken og hadde festet seg godt i noe langt der nede.

Det som var så rart, var at frem til læreren vår sa at vi skulle tenke oss at "jeg er rosebusken" så jeg for meg en frisk og frodig grønn busk med store friske røde roser på. Dette bildet forandret seg momentant da jeg skulle være busken jeg visualiserte. 
Etter at vi hadde tegnet rosebusken vi hadde sett, skulle vi fortelle andre hva vi hadde tenkt da vi tegnet den, og svare på spørsmål fra de. Og da skjønte jeg hvor mye jeg egentlig hadde lagt inn i tegningen min.
Rosebusken jeg hadde tegnet, hadde fått litt hard medfart. Den var kanskje ikke så vakker som alle andre rosebuskene til de andre, og den lille skjønnheten den hadde, hadde den gjemt godt bak tornene sine. Så ingen skulle komme for nærme, antar jeg. Men røttene til denne rosebusken hadde strukket seg så langt ned i bakken, og vokst seg så sterke, at selv om ørkenvinden og sanden raste rundt den, sto den bom fast. Og den sto i god jord, næringsrik jord, som gav den alt det den trengte i det ellers så vanskelige miljøet den vokste opp i.

Jeg tror nok det er flere som kan kjenne seg igjen i rosebusken jeg tegnet i dag, og jeg håper at den kan være til litt trøst, sånn som den var for meg. Og til dere flotte, nydelige rosebuskene der ute, med vakre røde roser og smaragdgrønne blader; gi oss skjøre roser litt plass i solen. Vi kan trenge å føle at vi stråler litt innimellom vi og :)

Da var dagen over, og jeg har 10 julegaver unnagjort!
Fikk en bra lønning i går, så da ble det faktisk julegaver på alle jeg hadde tenkt å kjøpe til. Egentlig var tanken at jeg måtte kutte ned på folk jeg skulle kjøpe til, og på prisen til de som skulle få. Men heldigvis løste det seg på en god måte, så nå mangler jeg bare til en søster, en vennine, mamma og Andreas. Og det er helt overkommerlig på en måned, vil jeg si. Har også pakket inn gaver i dag, og det er så utrolig koselig. Kjøpte litt ordentlig bånd på Søstrene Grene, og søtt papir på Nille (betalte 1 krone rullen!) og noen skjønne pakkelapper, noen i tre og noen i papp. Er så gøy å gjøre pakkene fine, hvertfall til de som gidder å se på innpakninga før de river av papiret.

Jeg får dessverre ikke feiret min siste jul med familien før jeg gifter meg. Jeg er nemlig satt opp til å jobbe julaften kveld og første juledag morgen. Så med untak av 8 timer søvn ca, skal jeg være på jobb fra 15.00 julaften til 15.00 1.juledag. Synes jo det er litt trist, for hele jula forsvinner i jobbing for meg i år. Men må tenke at det er penger, og det er jo kjekt å ha med seg. Får julemiddag og julesang på jobb, men blir jo ikke helt det samme. Men, er ferdig 21.30, så rekker vel litt gaver og kake hjemme før jeg må legge meg.
Nyttårsaften er det jobb og, men da er det heldigvis dagen, og kvelden 1.nyttårsdag, så får jo kvelden da i alle fall.Nyttårsaften har aldri vært min favorittkveld, jeg føler den er litt oppskrytt. Men det er jo selvsagt koselig å være med venner,spise god mat og snop...! Så dette blir en annerledes juleferie enn jeg er vandt med. Føresteskoledag etter ferien er eksamen i anatomi og fysiologi, så når jeg ikke jobber i ferien, skal jeg lese til eksamen. Hurra...

Men jeg gleder meg til jul. Rart at siste jula blir så oppstykka, men julen er jo mer enn gavene og julemiddagen selve dagen. Jeg elsker familieselskaper også, er så koselig, og man har mye mer tid til å prate da enn man ellers har. Så jeg tror julen blir kos uansett. Nå mangler bare snøen, så er min julestemning komplett!

Nå har jeg endelig litt tid og inspirasjon på samme tid, så: HEI :)
Det har vært rimelig hektisk de siste månedene, og blogg-inspirasjonen har derfor vært ganske laber. Tid har det som sagt heller ikke vært mye av, men nå har jeg en fridag som skal bruker for det den er verdt! Var på skolen 3 timer ekstra i går, så føler meg ikke som en dårlig student ved å ta fridagen min i bruk i dag.

Det har skjedd mye siden sist. Mye bra, men dessverre også noe dårlig. Formen har sunket litt igjen, og jeg er mye sliten og verker i kroppen. Og når formen er dårlig, blir mye annet kjipt og. Men forskjellen denne gangen fra de andre gangene dette har skjedd, er at jeg vet nå hvordan jeg er når jeg er frisk. Og jeg har forsøkt så langt det er mulig å være denne personen på de dårlige dagene mine og. I humøret, og i aktivitet. Selvfølgelig med moderasjon, men likevel.
Men det har heldigvis vært flere av de gode dagene og opplevelsene. Jeg har hatt en eksamen, og bestått på første forsøk. Det var veldig overraskende for meg, for jeg (og hele klassen egentlig) trodde vi skulle stryke. Men de fleste sto, så det gikk jo flott. Jeg har funnet ut at noen mennesker liker å baksnakke meg fordi jeg er flink student, så det tar jeg rett og slett som et kompliment :P Noen mennesker føler seg bra kun når de trykker andre ned, og selv om det er litt trist, så tar jeg meg ikke så veldig nær av det kjenner jeg. Og det har jo ført til at jeg vil gi litt ekstra i timene, sånn at den stakkarn får noe å snakke om :P hoho

Jeg har to eksamner til før jul, så jeg skal prøve å balansere tiden så jeg for blogget litt. For jeg må innrømme, jeg har savnet det altså! Det er koselig å sette seg ned med datan i fanget å julemusikk på spotify (jupp, og føler ikke jeg er tidlig ute engang!!) og drikke en deilig kopp kaffe mocca. Mmmm!

Ellers er det jo bryllup da. Jeg skal komme tilbake til hvor langt jeg er kommet i et annet innlegg, for det blir for mye å skrive her, i et allerede langt innlegg. Men jeg har kommet et stykke siden sist jeg blogget. skal ha prøvetime med kjole og alt til torsdag, og jeg GLEDER meg :D
Men som sagt, det kommer i et annet innlegg, forhåpentligvis senere i dag. Ha det så lenge :)

Jeg sitter med bryllup i hele hjertet for tiden. Selv om det er en liten stund til enda, er det gøy å sitte å pusle med det; finne ut hvordan invitasjonene skal se ut, bordkorta, sanger til vielsen, accesories til kjole og så videre!
Jeg skal synge i et bryllup igjen nå i november, så det satte jo i gang prosessen med å se på bryllupssanger i dag, men det er vanskelig å finne sanger som passer til hvert enkelt brudepar. Men en jeg har forelsket meg helt i, er:
Love is not a fight - Warren Barfield.

Love is not a place
to come and go as we please
Is a house we enter in,
and then commit to never leave.

So lock the door behind you
Throw away the key
Work it out together
Let it bring us to our knees

Love is a shelter in a raging storm
Love is peace in the middle of a war
And if we try to leave may God send angels to guard the door
Love is not a fight, but it's something worth fighting for

To some love is a word
That they can fall into
He will ask nothing from us
But demand we give ou all

Cause love is a shelter in a raging storm
Love is peace in the middle of a war
And if we try to leave, may God send angels to guard the door
Love is not a fight, but it's something worth fighting for! 

 Warren Barfield ? Love Is Not A Fight

Tone, fra www.tonestankesprell.blogspot.com! GRATULERER.

Vinneren ble valgt av min søster. uten at hun visste hvem som var hvem sine innlegg, leste jeg de opp. Og hun dømte etter hav hun syntes hørtes deiligst ut. Så håper ikke det er noen sure miner der ute :)
Premien var, som ingen hadde gjettet, et gavekort på 1000 NOK, med KLM airlines + noko attåt. Så Tone, ta gjerne kontakt med meg for å hente ut premien din, og få en kjapp forklaring. 
Igjen, Gratulerer :)

Jeg satt å leste nettavis her i sta, og kom over noen gode råd som jeg tenkte jeg ville dele med dere. 
Det er mange som sliter med at de ikke helt klarer å begrense inntaket av mat. Jeg kjenner meg igjen, har vært der selv. Er mye flinkere nå, men man kan jo alltid forbedre seg. Så på denne lenken, som for øvrig det var VG som hadde i dag, står det noen gode råd om hvordan man kan spise sunnere, og mindre, slik at man kan begynne prosessen på å hjelpe kroppen ned i vekt. Som vi vet, må all endring av kosthold kombineres med trening for at det skal være en sunn reduksjon av vekt (Dersom det er det vi ønsker). Trening strammer opp kroppen; armer, mage og rumpe blir strammet, flatet ut og løftet. Jeg har trent ca 3 ganger i uken siden 1. august, og sett stor forskjell på både armer, pupper, lår og hals (!) Dette er ikke lang tid, men da kan dere jo tenke dere hvor stramt det er den 5. mai ;)

Men uansett, tren godt, og les gjerne rådene som kommer under her. Har ikke tatt med alle, så titt gjerne innom VG for å se hele greia.

1: Spis mat fra små tallerker. Store tallerker gjør gjerne at vi forsyner oss med mer mat enn vi kanskje har godt av.
2: Bli bevisst på hvilke situasjoner du spiser i, der du egentlig ikke er sulten.
3: Skal du i selskap, si i fra til verten på forhånd at du endrer livsstilen din, at du ikke kan spise alt som blir servert.
     Da slipper du oppmerksomheten når du sier Nei takk, pluss at det er trygt å være mentalt forberedt på forhånd.
4: Spis alltid sittende og sakte. Hjernen får ikke beskjed om at du er mett før etter 20 minutter, selv om magen kan
     være full før den tid...
5: Når du velger å si Nei takk, styrker du "motstandsmuskelen". Denne "muskelen" vil vi trene.
6: Styrk selvbildet ditt! Dette vil preventere mulig trøstespising, og alle har godt av et sunt og godt selvbilde!

Det var 10 råd til, og det var en ganske interessant artikkel. En annen side som er ganske interessant dersom man ønsker å legge om kostholdet sitt, er levbedrelenger.no.
Må understreke at jeg ikke er noen kostholdsveileder. Jeg gir rett og slett gode råd som fungerer for meg, videre til dere. Jeg trives godt i min nye livsstil, og kjenner at både kroppen og sinnet mitt er mye bedre nå enn det var før.
Håret mitt ser mye sunnere ut, huden er mattere og friskere. Magen er ikke så oppblåst, og kondisjonen er helt utrolig mye bedre!
Men den største forbedringen er selvtilliten min. Jeg føler ikke lenger at jeg er en liten klump som folk ikke liker fordi jeg er tjukk. Jeg har fortsatt mye å jobbe med på dette planet, men ting går rett vei!

Les gjerne rådene, legg gjerne igjen egne råd!

Isvann er jo også selvsagt noe kroppen elsker ♥
 

Å finne en passende konkurranse var ikke lett, men jeg tror jeg har det nå. 

1: Hva er ditt drømmeferiested?
2: Din beste ferie? 

Svar i kommentarfeltet. Jeg skal ikke bedømme dette alene, skal lese for noen upartiske dommere, som ikke vet hvem som er hvem sine svar. En veldig enkel konkurranse, men håper det blir litt konkurranse om premien :)
Dersom dere ikke har gjettet hva premien er, kan dere jo slenge med en "gjett" på det og, nederst på svaret deres. 

 edit: Vinneren trekkes tirsdag ettermiddag/kveld.